Kampen mot regimet

– Jeg flyktet med denne sekken.

Xiomara Sierra henter en gul nylonsekk fra klesstativet. Sekken henger under kåper og jakker i en liten leilighet i Madrid.

For henne er sekken en dyrebar suvenir. Den var omtrent det eneste hun fikk med seg, da hun flyktet fra hjemlandet for snart ett år siden.

Hun åpner og lukker alle rom i sekken.

– Den betyr to ting for meg: Masse smerte. Men den er også et symbol på at jeg ble reddet, sier hun til NRK med blanke øyne.

Hun måtte dra i hui og hast. Uten å få gitt foreldrene en avskjedsklem.

Hun føler seg ganske trygg i Madrid, men er redd for familien i hjemlandet.

– Jeg vet ikke når de kommer for å ta dem. Jeg ber til Gud om at det aldri skjer.

Jobbet tett med fredsprisvinneren

På hedersplass i leiligheten, står et bilde av henne og fredsprisvinner María Corina Machado.

Hun har jobbet tett med opposisjonsleder Machado i over 10 år og var lokal leder i hennes høyreparti, Vente Venezuela.

Det var et stort øyeblikk, da Machado ble tildelt Nobels fredspris.

– Dette er noe jeg kan fortelle framtidige generasjoner. Jeg var en del av teamet bak fredsprisen. Det er utrolig, for det gjør deg også til en del av historien, sier hun.

– Anklaget for å være terrorist

Xiomara står midt i kampen om makta i et splittet land.

Før presidentvalget i fjor, reiste hun Venezuela rundt med Machado.

– Helt siden jeg var veldig ung, har jeg vært opptatt av å endre Venezuela. Det er livet mitt. Kampen for frihet, demokrati og rettferdighet.

Opposisjonen kjemper mot president Nicolás Maduro som har styrt landet siden 2013.

Venezuela har lenge vært i en dyp politisk og økonomisk krise med mangel på både mat og medisiner.

Fredsprisvinner Machado ble nektet å stille ved presidentvalget i fjor.

Men opposisjonen vant med nærmere 70 prosent av stemmene, ifølge uavhengige kilder.

Maduro erklærte likevel seier. Regimet har fortsatt ikke lagt fram bevis for at de vant.

Rett etter valget, begynte jakten på opposisjonelle.

– Jeg har blitt anklaget for å være terrorist og ansvarlig for å organisere voldelige demonstrasjoner, sier Xiomara.

Uthengt i TV-program

Tusenvis gikk ut i gatene etter det omstridte valget.

Flere tusen ble fengslet. Minst 23 mennesker ble drept.

Xiomara, Machado og mange andre ble hengt ut i det ukentlige TV-programmet til regimets mektige mann, Diosdado Cabello.

Cabello er både justis-, innenriks- og fredsminister,

Programmet «Con El Mazo Dando», som kan oversettes til «Å slå med en hammer», er et av landets mest populære.

I salen sitter tilhengere av regimet. De klapper og ler når navn leses opp.

– Hadde jeg ikke dratt, ville jeg vært i ett av Venezuelas tortursentre i dag, sier Xiomara.

Minst 800 politiske fanger er fengslet.

Undertrykkelsen har økt etter valget, ifølge menneskerettighetsgrupper.

– Støtter båtangrep

Deler av opposisjonen har et tett forhold til USA, og Machado dediserte fredsprisen til Donald Trump.

Situasjonen er svært spent etter amerikanernes militære opptrapping i Karibia.

Trump kaller Maduro «narkoterrorist» og har sprengt flere angivelige «narkobåter».

Minst 80 mennesker er drept. Kritikere kaller det utenomrettslige henrettelser.

I et eksklusivt intervju med NRK, tar ikke fredsprisvinneren avstand fra båtangrepene.

Det gjør heller ikke Xiomara. Hun ser på det som en krig mot regimet.

– Det som skjer i Karibia, er ikke angrep mot vanlige innbyggere. Det er angrep mot drapsmenn. Det er på grunn av dem jeg måtte flykte, sier hun.

– Men det er ikke lagt fram bevis for at det var narkosmuglere om bord i båtene?

– De var en del av det kriminelle nettverket som jobber for regimet. Det var selvfølgelig ikke ledere i båtene. Men de var en del av nettverket.

Maduro har som svar på angrepene satt i gang store militærøvelser, og sivile får våpen- og krigstrening.

Det er usikkert hvor stor oppslutning Maduro-regimet har blant egne landsmenn.

Landet støttes internasjonalt av blant annet Russland og Cuba.

Vil ha Machado som visepresident

Xiomara har også bilde av seg selv i leiligheten med Edmundo González, som hun omtaler som sin president.

– Edmundo González representerer mot og håp, sier hun.

NRK møter González til et eksklusivt intervju på hemmelig sted i Madrid.

Han måtte også flykte fra hjemlandet etter trusler.

Den tidligere diplomaten stilte som presidentkandidat, da fredsprisvinner Machado ble nektet å stille.

Opposisjonen, USA og flere land mener Gonzales er landets rettmessige president.

Han bekrefter at han kommer til Oslo for å delta på fredsprisseremonien.

– Det er en hendelse som skjer én gang i livet, og dette er veldig viktig for oss.

Han vil hjem til Venezuela for å bli landets president, hvis Maduro går av.

Da vil Machado få en sentral rolle.

– Jeg har bestemt meg for å utnevne henne til visepresident.

Rett etter valget i fjor, feiret han seieren med Machado.

De viste fram kvitteringer fra valglokalene som skulle dokumentere at de vant.

– Like etter, dro jeg til kontoret. En fra teamet mitt fortalte at sikkerhetsstyrkene var ute etter meg. Da bestemte jeg meg for å dra, sier González.

Svigersønn dømt til 30 års fengsel

González ble fløyet til Madrid i et spansk militærfly. Han flyktet med kona.

En datter og familien hennes ble igjen. Svigersønnen ble arrestert i januar i år. Denne uka ble han dømt til 30 års fengsel for terrorisme.

Familien kaller det er en politisk dom.

– Dette er en avgjørelse uten juridisk grunnlag, i strid med grunnloven og brukt som politisk hevn for å prøve å skade meg, sier González til nyhetsbyrået AFP.

– Militære aksjoner opp til amerikanerne

Trump har truet Maduro med militære aksjoner også på land og gitt et ultimatum for å prøve å tvinge ham til å gå.

González tar ikke avstand fra hverken båtangrepene eller mulige aksjoner for å fjerne Maduro.

– Jeg sier ikke at jeg er imot. Jeg sier heller ikke at jeg er for militæraksjoner. Jeg sier at det er opp til amerikanerne å bestemme hva de gjør. Og det er opp til dem å svare på spørsmålet ditt, sier Gonzalez.

– Men som valgt president for Venezuela ville ditt synspunkt være viktig for Trump-administrasjonen for om de skal fortsette med militære aksjoner eller ikke?

– Igjen: Militære aksjoner er det opp til amerikanerne å bestemme. Vi er ikke i den posisjonen.

– Vi har alltid sagt at løsningen på den politiske konflikten i Venezuela er det opp til det venzulanske folk å bestemme.

Vil føle seg nyttig

På et dametoalett i sentrum av Madrid, gransker Xiomara sitt eget speilbilde.

En pudderkvast dras over kinnene. Vippene får ny maskara.

Om få minutter starter opptaket av podkasten hun selv har startet.

En podkast som tar opp situasjonen i hjemlandet og som gjør at hun føler seg nyttig i eksil.

Xiomara er én av over 8 millioner mennesker som har flyktet fra Venezuela.

Spania har et av de største eksilmiljøene utenfor Latin-Amerika.

Dagens gjest er også med i opposisjonen og lever i eksil.

Mange forteller om sterke opplevelser.

– Folk har grått. De forteller at de ikke ser familiene sine. De forteller om familiemedlemmer som er bortført og fengslet i Venezuela, sier hun.

Venner er «familie»

På kvelden møter hun venner i eksilmiljøet. Det serveres tradisjonelle venezuelanske arepas.

Venneflokken har blitt som en familie.

– Etter alt vi har vært gjennom, er det viktig å føle at man har en familie når din egen familie ikke er her, sier hun.

Støtter militære aksjoner for å bli kvitt Maduro

– Hei mamma!

Xiomara sitter i den lyse sofaen i leiligheten og ringer moren i hjemlandet.

– Hvordan går det?

Familien har fått trusler. Regimet går også etter slektninger til opposisjonen.

– Broren min er lege. De publiserte offentlig at han var terrorist, sier Xiomara.

Hun håper Maduro-regimet snart går av.

– Hvis den internasjonale støtten kommer med militære aksjoner for å få Maduro til å gå av, støtter jeg det.