Fiskekrigen

Joakim Reigstad – Norden-korrespondent

– Først må vi ha frokost, sier Hanus Hansen og leder an ned leiderne til messa.

Flæskesteg og rødkål har kokken laget i byssa denne søndagen.

Vi er på vei nordover. Fra Klaksvik på Færøyene. Ut mot det åpne havet.

- For oss blir det veldig alvorlig hvis vi mister Russland. Vi har 600 arbeidsplasser, det er fiskeri, filetfabrikk og verksted. Alt dette henger sammen. Fiskeriet i Barentshavet har alltid vært et viktig bein å stå på. Hvis vi mister det beinet, så vet jeg ikke hvordan det kommer til å gå.

Hanus Hansen rederisjef, JFK

Hanus Hansen er leder av det færøyske Rederiforbundet og også direktør i fiskerikonsernet JFK.

Han er blant dem som ønsker å fortsette fiskeriavtalen med Russland.

Det gynger bra når bølgene på det åpne havet tar fatt i fisketråleren.

Men med sklisikre duker på bordene, går det fint.

Vi er om bord «Borgarin», en drøyt tjue år gammel dame som vi må anta har forsert betydelig høyere bølger enn dette.

En fiskeriavtale fra 1977 gjør at hun og alle andre færøyske trålere kan gå lenger nord og fiske torsk i russisk farvann. I Barentshavet.

Hvem kan fiske hvor?

– Det er mye mer bærekraftig å fiske i russisk farvann fordi fisken er større, så man fisker opp færre fisk. Det vil være synd å miste den muligheten nå, for det har fungert veldig bra. Både for fiskebestanden og for oss, sier Hanus Hansen.

Til gjengjeld kan russiske trålere fiske pelagisk fisk i færøysk farvann.

Og det er særlig det som har skapt bekymring på Færøyene de siste årene. Flere, både politikere og privatpersoner, vil nekte russiske trålere adgang til færøysk farvann.

I praksis vil det innebære at avtalen blir sagt opp.

Men hva er egentlig fiskeriavtaler?

På 70-var det slutt på fritt fiske på havet.

200 nautiske mil (ca. 370 kilometer) fra land ble forbeholdt de som gjorde krav på sonen.

For å fortsatt fiske i de beste farvannene, inngikk mange land avtaler om å få fiske hos hverandre.

Blant annet mellom Færøyene og Russland.

Også Norge har en fiskeriavtale med Russland. Men har sanksjonert skip som er mistenkt for spionasje.

De fartøyene får ikke komme til norske havner, for eksempel.

Russland har truet med å si opp avtalen med Norge på grunn av dette.

En regntung dag, som det er mange av på Færøyene, møter vi Sjúrður Skaale utenfor Nordens hus i Torshavn.

Han er blant de som mener russerne må stenges ute fra færøyske havner. Årsaken er først og fremst historien om hvordan fartøyene opererer.

Spionanklager

For fiskeriavtalen handler ikke bare om økonomi.

I 2023 kom avsløringene som satte fart i debatten om fiskeriavtaler med Russland.

Rundt 50 sivile russiske fartøy kan ha drevet spionasje. Mot Norge.

Ved hjelp av åpne kilder kartla de nordiske allmennkringkasterne hvordan russiske trålere beveget seg tett på kritisk infrastruktur.

Og gjennom tilgang til informasjon fra Etteretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste ble det kjent at flere av rederiene er mistenkt for å drive spionasje.

Fartøyene har vært tett på militære øvingsområder. De har søkt nødhavn nær militære treningsfelt. Og de har vært hurtig til stede hvis det har vært amerikanske fartøy i nordiske havner.

På minst to fartøy som ble kontrollert i Norge rett etter å ha vært ved Færøyene er det funnet radioutstyr som ble forsøkt holdt skjult for kontrollørene.

De russiske rederiene har benektet at de har vært innblandet i spionasje.

Avsløringene førte til at Norge utestengte flere fartøy fra å operere i norsk farvann. Dette har igjen satt den norske avtalen med Russland under press og Russland har gjentatte ganger truet med å si den opp.

Det er det samme man frykter vil skje på Færøyene.

Russerne fisker mer

– Russland er i krig med vesten. En voldelig og blodig krig i Ukraina. Og så har man en hybridkrig som føres mot for eksempel de nordiske landene, sier Sjúrður Skaale og fortsetter.

– Og vi vet at i den russiske maritime doktrine, står det helt klart at alle skip, inkludert fiskefartøy, kan bli en del av den militære bedredskapen i Russland.

– Men det å si nei til disse fartøyene, det betyr jo også noe for arbeidsplasser og for fiskerinæringen. Forstår du reaksjonene fra de som frykter avtalen skal bli avsluttet?

– Ja, naturligvis. Det er en avtale som går veldig mange år tilbake i tid. Den startet i 1977 og har siden hatt stor betydning for mange mennesker og familier.

Men han er ikke med på at avtalen er like viktig som rederiene hevder.

Skaale viser til at Russerne fisker langt mer i færøysk farvann enn færøyske fisketrålere fisker i russisk farvann.

Fiskekvotene for 2025 underbygger det. Russland kan fiske:

Færøyene får fiske:

Det skal nevnes at de fleste kvotene er betydelig redusert på begge sider, bare det siste året.

I tillegg er det kostbart å drive fiske så langt unna hjemmehavnen.

Beregninger viser at de økonomiske konsekvensene for færøysk økonomi ville vært en to–fire prosents fall i BNP dersom avtalen sies opp. Noe som trolig er håndterbart for et land med relativt god økonomi og lav arbeidsledighet.

– Flaut med russisk samarbeid

Hanus Hansen er helt uenig med Skaale.

– Vi har tre rederier som i dag fisker torsk i Barentshavet. Alle har nylig bygget nye båter som hver koster minst 2 milliarder norske kroner. Kanskje mer, sier Hansen

Og i så fall må rederiene selge disse båtene. 60 prosent av det vi fisker kommer fra Russland, mener han. Også legger han til at han er lei av europeisk dobbeltmoral.

– Selvfølgelig er det forferdelig det som skjer i Ukraina. Men nylig ble det kjent at tre store danske fiskerivirksomheter kjøpte russisk fisk. Og europeiske land kjøper mye olje og gass fra Russland fortsatt.

– Om Færøyene har en liten fiskeriavtale med Russland eller ikke. Det kommer ikke til å stoppe krigen. Det endrer ingen ting.

Hanus Hansen

rederisjef, JFK

Foto: Joakim Reigstad / NRK
Foto: Joakim Reigstad / NRK

Vi skal komme litt tilbake til spionmistanken mot russiske rederier. Men først en tur til Glasir, Færøyenes suverent største skole med 1500 elever på både videregående- og høyskolenivå.

For hva tenker de som vokser opp på Færøyene om at hjemlandet har et slikt samarbeid med Russland?

Paula Philbrow forteller at hun kjenner flere ukrainere som har kommet til Færøyene etter at krigen startet. Hun sier hun blir flau over at Færøyene samarbeider med Russland.

– Det er litt skuffende at vår regjering ikke klarer å finne en måte å bryte båndene med Russland på. Og samtidig ser vi disse store skipene i havnene våre som tjener penger for Russland, sier hun.

Andre er ikke like kritiske. Robert McBirnie Undir Leitinum er også elev ved skolen. Men mener det slett ikke er tiden for å endre avtalen med Russland.

– Jeg synes det er bra at vi har en slik avtale fordi den styrker vår økonomi. Hvis vi sier den opp vil det kunne påvirke færøysk økonomi negativt.

Kan bli russisk «frihavn»

Sirið Stenberg, som er utenriksminister på Færøyene, ser helst at man får bort de russiske trålerne.

– Hvis alle våre naboer og alle land rundt oss innfører sanksjoner mot russiske trålere samtidig som vi ikke gjør det, så vil jo vi få betydelig flere russiske skip her. Og det kan jo fort være skip under mistanke for spionasje. Det vil utgjøre en veldig stor sikkerhetsrisiko, sier hun.

– Og det er i hvert fall en risiko jeg ikke er villig til å ta, legger hun bestemt til.

Samtidig er hun nøye på å få med at hun også forstår bekymringen blant folk til havs.

– Vår oppgave blir å finne ut hvordan vi skal vekte det i forhold til hensynet til vår sikkerhet. Det er ingen enkel diskusjon. Men det er en diskusjon vi blir nødt til å ta.

Sagaen om selkvinnen

Sjøsprøyten slår mot broen når bølgene forseres av «Borgarin». Men i det vi runder Trøllanes roer det seg ned igjen.

Det var her Hanus Hansen selv vokste opp. Han peker ivrig inn mot land. Mot en statue.

Selkvinnen.

Sagaen forteller at en type seler – selkonger og selkvinner – en gang i året, den 13. Januar stiger opp av havet, tar av seg skinnet og blir til mennesker for noen timer.

For mange år siden snek en ung mann seg ut for å se selkvinnene danse.

Han ble betatt at han gjemte skinnet til en av kvinnene, så hun måtte bli igjen på land.

Han tvang henne til å gifte seg med ham og låste inn skinnet hennes i et skrin.

De levede sammen og fikk mange barn.

Men kvinnen lengtet tilbake til havet. Og en dag, mens mannen var ute og fisket, fant hun nøkkelen til skrinet med selskinnet. Hun tok det på seg og forsvant ut i havet igjen.

Selkvinnen er et symbol på forbindelsen mellom menneske og naturen.

Mellom land og hav.

– Det er et fantastisk sted, som har betydd mye for mitt liv, sier Hansen og gir instrukser om hvordan vi kan se statuen, selv på avstand.

Ikke redd for spionasje

Fiskeri er i ryggmargen på de fleste færinger. Nesten 95 prosent av eksportinntektene kommer fra fiskeri og havbruk.

Omtrent halvparten av landets brutto nasjonalprodukt skapes av den samme næringen.

Fiskeriavtalen med Russland har vært viktig for at næringen har vokst seg stor og robust.

Men hva tenker rederisjefen om at de russiske fartøyene kan drive spionasje på Færøyene?

– Jeg er ikke redd for dem. Hvis de først skulle gjøre det. Hva er det å lete etter på Færøyene, spør han retorisk og legger til.

– Det viktigste for meg er at krigen slutter raskest mulig og at vi kan få en vanlig hverdag igjen.

– Men å forsvare fiskeriavtalen betyr ikke det at du forsvarer Russland?

– Absolutt ikke. Nei nei nei. Absolutt ikke.

Han tar en liten pause.

– Jeg tar selvsagt avstand fra krigen Russland fører i Ukraina. Men jeg synes det blir feil at man skal blande bærekraftig fiskeri og mat inn i krigen. Det har også FN sagt. At matleveranser skal holdes utenfor krigen.

På Færøyene er, som kjent, land og hav tett bundet sammen.